Interaktivt design

En selvinitiert studie av den interaktive flaten som arkitektur, prøvd ut i en ettromsleilighet på 38,3 m² i kvartalet der Waldemar Thranes gate møter Bjerregaards gate i Oslo.

Leiligheten er én av mange like: kvartalet gjentar den samme enheten etasje for etasje, vegg i vegg. Det er den gjentakelsen prosjektet tar tak i.

Et grunt skjermbånd er montert høyt på veggen, langs linjen en romdeler ville fulgt, og gjør jobben til en romdeler uten å stenge noe av. Det viser morgenens vær og en direkte utsikt til gata under, og registrerer aktiviteten mellom den private og den offentlige halvdelen av leiligheten.

En romdeler som ikke deler: den lille leiligheten har ikke plass å gi bort, så skilleveggen blir en flate i stedet for en vegg. Båndet er satt i den høyden en romdeler ville begynt, markerer grensen mellom den private og den offentlige siden av planen og rapporterer på tvers av den. Du kan lese rommet du ikke er i. Nicolas Dorval-Borys bruk av lys som romdeler ligger bak grepet: skillet er laget av noe du kan se gjennom.

Gjennom veggen: om kvelden slutter flaten å være privat. Det samme båndet dukker opp i naboleiligheten, og de to rommene deler det som er på det, et spill som spilles på tvers av en leilighetsvegg ingen av beboerne må krysse. Gjentakelsen i kvartalet, én identisk enhet etter den andre, blir det som knytter det sammen i stedet for det som isolerer det.

Alt er prøvd ut i det virkelige rommet: opptakene er AR-komposisjoner filmet i leiligheten, ikke renderinger av et tenkt rom.